Mange aleneforeldre er skeptiske til den foreslåtte lovendring om at hovedregelen skal bli delt bosted for barna etter foreldrenes samlivsbrudd. Dette fordi både erfaring og forskning tilsier at delt bosted bare er en god løsning for barna i de tilfellene der foreldrene stort sett er enige og samarbeider greit.
Men konfliktfulle foreldrerelasjoner med store samarbeidsproblemer er dessverre ikke uvanlig etter samlivsbrudd .Det beste for barn i slik forhold, er neppe å være på kontinuerlig flyttefot( mellom to foreldre som alltid krangler og ikke blir enige om noe som helst)
Utfra forslaget om delt bosted som hovedregel, kan det virke som om likestillingsministeren mener at hensynet til likestilling mellom foreldrene bør veie tyngre enn hensynet til hva som er best for barna?
Men er delt bosted for barna etter samlivsbrudd, den eneste løsningen som kan ivareta ønsket om likestilling mellom mødre og fedre i barnefordelingsaker?
Jeg mener at likestillingen kan gjennomføres uten at barn skal tvinges til å bli ”time-share-unger”,på stadig flyttefot mellom foreldre (som kanskje er mer opptatt av egne rettigheter og likestilling enn av barnas behov.)
Mine spørsmål til likestillingsministeren er derfor blant annet:
Er det nødvendig at likestillingen gjennomføres på individnivå? Eller kan den isteden gjennomføres på samfunnsnivå? I så fall kan likestillingen bli ivaretatt , ikke mellom det enkelte foreldrepar, men ved at omtrent like mange barn blir boende sammen med fedre som som med mødre etter samlivsbrudd?
Dette kan jo for eksempel forsøkes realisert ved å innføre en lovbestemmelse om at barn født på partalls-datoer er ”mors barn” og barn født på oddetalls-datoer er ”fars barn” helt fra fødselen . Eller man kan rett og slett trekke lodd om barnefordelingen når foreldrene skiller lag.
Men barnas ønsker må selvsagt også vektlegges, så jeg vil understreke at jeg ikke mener at datodeling eller loddtrekking bør være hovedregelen, men bare gjøres gjeldende i de tilfeller der foreldre og barn ikke selv klarer å bli enige.
Hovedregelen bør altså som i dag være avtalefrihet når foreldrene klarer å bli enige om hvem barn skal bo hos etter samlivsbruddet.Dessuten må barn over over 12 år fortsatt selv få bestemme hvem av foreldrene de vil bo sammen med, og eventuelle ønsker til barn over 7 år bør vektlegges, før datodeling eller loddtrekking eventuelt vurderes å komme til anvendelse..
Jeg oppfordrer barne- og likestillingsministeren til til å tenke over disse ideene og sørge for at de blir drøftet seriøst i forbindelse med utredninger til de kommende lovendringene om barnefordeling etter samlivsbrudd.
Nina Langfeldt/Politisk Debattforum for Aleneforeldre.
