Trenger du juridisk informasjon eller råd og veiledning i juridiske spørsmål?
Politisk Debattforum for Aleneforeldre applauderer for den nyopprettede nettjenesten til
Advokatforeningen :Advokatenhjelperdeg.no . Ta en titt HER
Trenger du juridisk informasjon eller råd og veiledning i juridiske spørsmål?
Politisk Debattforum for Aleneforeldre applauderer for den nyopprettede nettjenesten til
Advokatforeningen :Advokatenhjelperdeg.no . Ta en titt HER
"De nye alenemødrene er verken mislykkede eller misfornøyde.Terese Troy-Johansen (24) føler at mytene om den stakkarslige alenemoren med sugerør i statskassa fortsatt lever".
Sitatet ovenfor er hentet fra en ingress i KK nr. 23.6 juni.2006. KK skriver om 3 alenemødre som framstilles som vellykkede og fornøyde.En markedsøkonom,en journalist og en anestesisykepleier. De klarer alle tre å kombinere omsorgsansvaret for et barn med jobb og "karriere".
Dett står det selvsagt respekt av.De er flinke.Men min umiddelbare reaksjon er likevel denne:
Er virkelig dette noe å skrive om? Burde det ikke være en selvfølge at aleneforeldre har akkurat de samme muligheter til å gjennomføre alle slags utdanninger, ha alle typer jobber og gjøre karriere på lik linje med foreldre flest?
Om 10 år håper jeg vi har kommet så langt at aleneforeldre ikke fokuseres på i media bare fordi de klarer seg bra som aleneforeldre. Det må bli en selvfølge at aleneforeldre klarer seg bra! Men for å oppnå dette er vi dessverre nødt til å "syte og klage" litt, slik at utdanning,arbeid og karrieremuligheter gjøres lettere tilgjengelig også for den gruppa aleneforeldre som under nåværende rammebetingelser sliter med å kombinere aleneomsorg for barn med utdanning, jobb og karriere!
Dette gjelder kanskje først og fremst de som er alene med flere små barn. For det er vel neppe en tilfeldighet at" de lykkelige alenemødrene med super-karriere og 3 barn under skolealder ", glimrer med sitt fravær i KK`s reportasje?
Om ti år håper jeg samfunnets tilrettelegging for aleneforeldre er kommet så langt at det er slike alenemødre KK skriver om…..
Nina Langfeldt/Politisk Debattforum for Aleneforeldre
Oppfordring til alle politiske partier: Gi en millliard til aleneforeldrefamiliene på neste års statsbudsjett!
Pengene skal brukes til:
1.Aksjonsforsking som kan bidra til å bedre levekårene til aleneforeldrefamiliene og andre underpriviligerte kategorier av single i samfunnet .
2.Oppstart, videreutvikling og drift av organisasjoner,foreninger,nettverk og sosiale tiltak for samme demografiske kategorier som nevnt under pkt.1
Nina Langfeldt/Politisk Debattforum for Aleneforeldre
Ferien nærmer seg ,og mange aleneforeldre har ikke råd til å reise bort med barna sine. Ihvertfall har de færreste aleneforeldrefamilier samme valgmuligheter som kjernefamilier med to inntekter. Hvorfor skal det være sånn? Aleneforeldrefamiliene ,har neppe noe mindre behov for feriereiser,avveksling og opplevelser enn folk flest.?
"Dra på telttur med barna ,da vel" sier folk. Joda,ikke et vondt ord om teltturer. Det kan gi flotte og lærerike opplevelser for både voksne og barn. Men teltturer koster faktisk også en del penger. Særlig for dem som ikke har alt utstyret fra før….og mange aleneforeldre har faktisk ikke det.Dessuten er det vel ingen grunn til å tro at aleneforeldrefamilien er så mye mer glad i teltturer enn folk flest?
Når kjernefamiliene reiser til Hellas, Thailand og Brasil,hvorfor skal ikke aleneforeldrefamiliene også ha råd til å gjøre det?
Det er her jeg kommer til det viktige politiske poenget med dette innlegget.Det poenget som gjør at innlegget bør skille seg ut i "haugen med syting og klaging " fra det en del folk kaller "kravmentalitet" hos aleneforeldre som har det så "altfor godt fra før".
Problemstillingen jeg vil sette fokus på er nemlig:Hvorfor skal aleneforeldrefamilier generellt ha en dårligere økonomisk situasjon enn de fleste kjernefamilier har? Det behøver jo ikke nødvendigvis å være slik, gjør det vel?
Er ikke dette resultat av en samfunnstruktur som baserer seg på kjernefamilien;(med mor far og barn under samme tak) som den ideelle familieform som vil alle bør tilstrebe? -Og følgelig med en underliggende moralsk ideologi som går ut på at de som velger avvikende familiekonstellasjoner eller samlivsformer,bare må finne seg i sanksjoner,blant annet i form av strammere økonomi?
Men hvorfor i all verden skal det være slik?Har dere tenkt over det?
Hvordan ville det preget samfunnet vårt og samfunnsøkonomien dersom vi valgte å gjøre singlefamilien til den ideelle samlivsform? Ja, hvorfor gjør vi foresten ikke det?
Forslag: Alle familieformer forsøkes likestillt på en slik måte at ikke enkelte familie-eller samlivsformer gir bedre privatøkonomi enn andre.
Hvilke politiske endringer må til for å oppnå dette?
Kanskje vi skal starte med en liten demonstrasjon utenfor Stortinget?
Eller hva med med "Aksjon feriepenger til Aleneforeldrefamiliene".Vi kan søke om støtte til pappkrus fra fra et eller annet offentlig fond eller legat og så gå ut i gatene og menge oss med alle de andre tiggerne…
Er det noen som tenner på ideene og kan tenke seg å dra igang en slik aksjonsgruppe,erde ingen umulighet å realisere,så nøl ikke med å sende en mail til aleneforeldre@yahoo.no.
HUSK:Singlefamiliene fortjener selvfølgelig samme feriemuligheter som kjernefamiliene!
Nina Langfeldt/Politisk Debattforum for Aleneforeldre
Med ujevne mellomrom ytres det meninger om aleneforeldre i mediene. Noen mener at de økonomiske støtteordninger som finnes for aleneforeldre er altfor gode- ja så gode at de nærmest oppfordrer folk til å få barn med hvem som helst eller skille seg fra den andre forelderen for å nyte godt av støtteordningene.Men har de rett i dette?Har aleneforeldre det for godt?
Jeg mener det er helt feil å se på aleneforeldre som en økonomisk utgiftspost for samfunnet. For det første så er faktisk de aller fleste aleneforeldre i arbeid og forsørger seg selv og barna hovedsakelig med sin egen inntekt i store deler av barnas oppvekst. Men minst like viktig er det kanskje å tenke på hva som ville skjedd med folketallet i Norge dersom bare mennesker som var 100% trygge på at parforholdene deres ville vare til barna ble voksne- og at heller ingen av dem ville dø før den tid,skulle være dem som satte neste generasjon til verden? Ville da fødselstallene i årene framover bli høye nok til at å opprettholde folketallet på ønsket nivå? Neppe.
Dersom fødselstallet ikke skal bli ytterligere redusert- noe som sosialøkonomisk sett absolutt ikke er ønskelig- tror jeg samfunnet også fra et økonomisk perspektiv vil være tjent med å ha støtteordninger som ikke er verre enn at folk faktisk våger å sette barn til verden – også de av oss som er så realistiske at når vi vet at over 50% av alle parforhold med barn ryker – forstår at også vi selv kan komme i en situasjon der vi risikerer å bli alene med omsorgen for barna våre for en kortere eller lengre periode. Andre grunner til at de økonomiske støtteordningene bør være tilfredstillende, er at det faktisk koster penger å gi barn en god oppvekst.
Alle barn bør vokse opp med en familieøkonomi som gir mulighet for tilfredstillende boforhold, mat,klær og penger nok til vanlige sosiale aktiviteter og ferier. De bør også vokse opp med omsorgspersoner som ikke må arbeide så mye for å kunne gi dem dette, at de aldri har tid til annet enn å arbeide. Også aleneforeldre – ja ikke minst aleneforeldre bør ha tid til å være foreldre!
All erfaring viser nemlig at barn som vokser opp med utslitte foreldre som ikke har tid eller overskudd til dem, lett havner i situasjoner og miljøer som kan føre til at samfunnet påføres store rehabiliteringsutgifter på et senere tidspunkt. Det kan derfor også utfra et sosialøkonomisk perspektiv være svært lønnsomt å investere i gode økonomiske støtteordninger for mennesker som blir alene med omsorgen for barna sine.
Svært få aleneforeldre drar noen økonomisk fordel av å være aleneforelder.Tvert imot taper de fleste aleneforeldre store summer på å være aleneforeldre.Omsorgsanvaret vil for de aller fleste være et reelt hinder for karrieremuligheter som krever overtidsarbeid og fleksibilitet, altså de best lønnede stillingene. Omsorgsansvaret vil også ofte vanskeliggjøre og/ eller forlenge den tid man bruker på studier/videreutdanning og derved bidra til økt studielån og tapt arbeidsinntekt- som bare delvis kompenseres av de støtteordninger som finnes. Mindre utdanning og muligheter for fleksibilitet på arbeidsmarkedet fører til at mange aleneforeldre vil ha dårlig betalt arbeid på grunn av det omsorgsansvaret de har påtatt seg for sine barn. I løpet av barnas oppvekst kan aleneforeldrenes tapte inntekter/inntektsmuligheter lett beløpe seg til flere millioner kroner.
Er det virkelig noen som fremdeles mener at aleneforeldre har det for godt? Eller er realliten heller at samfunnet utbytter aleneforeldrene – som produserer og fostrer opp sårt tiltrengt arbeidskraft for det norske samfunn?
Nina Langfeldt/Politisk Debattforum for Aleneforeldre
Publisert: 28.05 06:00
På forsiden